Aldri gå uten lys i mørket

Aldri gå uten lys i mørket

Det er rart hvordan fantasien forstyrrer fornuften, når man går alene i mørke kvelder!
Det fikk jeg erfare til det fulle i dag. På Skogn har vi et vanntårn, og rundt vanntårnet er det en liten skog. Der måtte jeg gå i dag, for å komme raskest mulig til min kjære venninne, og hjem igjen nå i kveld. Det var mørkt da jeg forlot huset mitt i 6 tiden i kveld, men jeg sendte meldinger til Andreas, så jeg følte meg trygg nok på at hvis det skulle forekomme meg noe, kunne han identifisere kroppen min, om noen skulle være i tvil! Grunnen til denne «beroligende» tanken, var at da jeg kom ca. midt i den lille skogen, fikk jeg akutt bjørneangst!! Jeg var sikker på at hver en busk, og hver en skygge var en sulten bjørn, som hadde sett seg ut meg som sitt neste gourmet måltid. Men heldigvis så jeg hus og sivilisasjon noen meter oppe, så etter et hardt og krevende slagsmål med et tre, kom jeg meg endelig ut av skogen!
Dere tenker kanskje at nå var alt over, nå kunne Birthe puste ut! Vel, nei, jeg måtte dessverre gå den samme veien tilbake… Da jeg omsider fikk kavet meg over brøytekanten, kom bjørneskrekken smygende igjen, og mine sanser ble skjerpet til det ytterste! «Birthe, nå er du tåpelig» tenkte jeg for meg selv, og ristet på hodet. «Bjørn du liksom». Det var da jeg kom på alle de grusomme monstrene jeg hadde sett på Supernatural!!! Jeg fikk plutselig opp farten, og det eneste jeg tenkte var; monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster, monster!
«Hah, monster du liksom! Birthe, skjerp deg!!» Jeg så meg forsiktig rundt, og pustet lettet ut, hele skogen så monsterfri ut. Kattemann! Hvorfor jeg begynte å tenke på han, kan jeg ikke svare på, men det var da jeg virkelig ble redd! Kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann, kattemann!! Jeg småløp ned den bratte, islagte, skråningen, og videre bortover veien, overbevist om at kattemannen lurte bar hver stein, busk og hushjørne jeg passerte. Fornuften tok meg igjen, nok en gang… «Birthe, tror du virkelig at kattemannen lusker rundt i skogen, halv 10 på kvelden, i tusen minusgrader?» Neeei, jeg gjorde vel ikke det….. Så, brått kom jeg på en hel masse grunner til at kattemannen skulle luske rundt i skogen, halv 10 på kvelden, i tusen minusgrader! Det ble med andre ord toppfart på meg det siste stykket!!
Så nå har jeg kanskje lært at man alltid skal ha med seg hagle når man er på skogstur….

*Dette er en sann historie !
*Kattemannen er faktisk ikke bare min fantasi! Vi har nemlig en mann her på Skogn, som er utrolig skummel (personlig erfaring), og han går rundt med katten sin i bånd !! 
** Min personlige erfaring med kattemannen var da han angrep hunden jeg gikk tur med.... hjelp!

Om du ikke gadd å lese alt det der, kan jeg meddele at denne lastebilen står i veien for meg!
Jeg klarte å løpe rett inn i den....
Neste gang jeg ser den, skal jeg dytte den utenfor en kant, så har kanskje naboen lært at man ikke skal plassere noe så idiotisk som en lastebil midt i veien der jeg går!!

God natt ♥

-Birthe